Gaver og avkorting i arv
Skatt og Økonomi10.06.2021 12.00.00

Gaver og avkorting i arv

Carl F. Kjeldsberg, Produktsjef Dokument

I den nye versjonen av Dokument har vi laget en egen mal for gavebrev.

I arveloven som trådte i kraft ved årsskiftet, kreves det at giveren allerede på givertidspunktet bestemmer om gaven skal avkortes i fremtidig arv. Dette gjelder ikke alle typer arv, men livsarvingenes pliktdelsarv. En livsarving er en etterkommer av arvelater i rett nedstigende linje (barn, barnebarn osv.) og ifølge arveloven har livsarvingene rett til å arve 2/3 av det arvelater etterlater seg, begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (ca. 1,5 mill. kr) pr. livsarving.

Skal gaven avkortes i fremtidig pliktdelsarv bør man derfor opprette et gavebrev hvor dette kravet fremgår. Loven krever ikke at avkorting skal gjøres skriftlig, men sier at den «bør» gjøres skriftlig og at de øvrige livsarvingene bør varsles om dette. Har man ikke et gavebrev og varsling, er det naturligvis vanskeligere å bevise at det foreligger avkorting om det oppstår en tvist om spørsmålet. Arveloven har egne regler for hvordan avkortingen skal beregnes, men disse kan fravikes i et gavebrev.

Det er mange andre grunner til å opprette et gavebrev også:

Mindreårige/ umyndiggjorte: Verdier utover 2 G skal som hovedregel forvaltes av Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen), men giver kan ved gavebrev (og testament) bestemme at midlene ikke skal forvaltes av Statsforvalteren. I så fall må Statsforvalteren gjøres kjent med dette snarest mulig. Giver/ arvelater kan også i et gavebrev eller testament bestemme at midlene skal være båndlagt utover myndighetsalder (etter fylte 18 år). Tilsvarende kan en giver bestemme at en gave skal forvaltes på annen måte, for eksempel av den mindreårige selv, eller av vergen, uten innblanding fra Statsforvalteren.

Mottakers særeie: Når man gir en gave kan man bestemme at gaven skal være mottakerens særeie, og man kan også bestemme at mottakeren skal kunne oppheve særeiepåbudet ved ektepakt.

Ektefeller: Dersom en gave med verdi utover det som anses som en vanlig gave gis mellom ektefeller skal være gyldig, må det utarbeides en ektepakt. Dette gjelder ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen, jf ekteskapsloven § 50. Om en gave kan anses som en «vanlig» gave avgjøres ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ektefellenes økonomiske forhold på gavetidspunktet, spesielt giverens inntekts- og formuesforhold, vil ha stor betydning. Vi har en egen ektepaktmal i Dokumentprogrammet som gjør det enkelt å opprette ektepakt.

Skatt/avgift: Hverken arv eller gave er skattepliktig inntekt for mottakeren i dag, men det er en viss risiko for at arveavgiften blir innført igjen, og da vil den også kunne gjelde gaver mellom nære familiemedlemmer. Det kan derfor lønne seg å gi gaver allerede nå for å unngå skatt eller avgift i fremtiden.

Carl F. Kjeldsberg, Produktsjef Dokument
Advokat MNA – Wolters Kluwer Norge AS
Utforsk relaterte emner
Fremtidens løsninger
Komplette skybaserte tjenester